Melkeprøver fra kua - hvorfor er det viktig å gjennomføre?
Melkeprøver gir oss informasjon om individuell variasjon i fett-, protein-, laktose- og urea innhold i melka samt celletall Fett- og protein innholdet i melka kan variere mye, fra 20 til 40 % av variasjonen er genetisk, resten styres av fôring og miljø.
Melkeroboten gir verdier for fett- og protein innhold i melka fra hver melking. Dette kan være interessant som tilleggs informasjon til avlsarbeidet, men kan ikke erstatte data fra innsendte melkeprøver av flere årsaker.
Foto: Elisabeth Theodorsson.
Prøvene er essensielle for at du skal få gode avlsverdier for disse egenskapene, dette gjelder uavhengig av om du har NRF, Holstein eller Jersey i fjøset. Melkeprøvesvaret gir deg også en pekepinn på hvordan det står til med jurhelsa og kuas celletall, som er spesielt nyttig dersom du ikke har celletallsmåler i roboten. Det er disse prøvene som er grunnlaget for beregning av energikorrigert melk (EKM) som brukes for beregning av årsavdråtten i Kukontrollen/Eana 360.
Selve prøveuttaket gir noe merarbeid, men med gode rutiner vil jobben bli enklere. For de som har melkerobot er det fremdeles viktig å gjennomføre uttaket selv om enkelte robotmerker kan gi deg verdier for fett- og protein innhold i melka.
Gode prøveresultater sikrer du ved å være påpasselig med at melken blandes godt i begeret, og at prøveuttaksutstyret er kalibrert – kontakt serviceavdelingen for robotleverandøren dersom du opplever for stort fettavvik for besetningen i forhold til tankmelka.
Kalibrering av sensorer i roboten er nøkkelen
Det er fremdeles lab-analyser (av innsendte melkeprøver) som er «gullstandarden», dette fordi måleinstrumentet gir sikrere målinger, spesielt for melkas proteininnhold. Prøvene kontrolleres jevnlig og kalibreres i henhold til internasjonalt krav og standarder (ICAR). Det er ulike teknologier som benyttes på laboratoriet og i f.eks. robotsensoren til Lely (mid-infrarød spektroskopi vs. optisk LED-basert lystransmisjon). De som arbeider med kontinuerlige data fra melkeroboten og andre sensorer er godt kjent med hvordan data kan drifte over tid. Kalibrering av utstyret er derfor viktig. Når melkeroboten måler fett- og protein i melk, bør lab-analyserte melkeprøver benyttes for kalibrering av sensoren tilbake på riktig nivå. Det vanlige er at tankmelkprøver blir benyttet til dette. Algoritmene robotsensorer benytter er sannsynligvis utviklet basert på data fra andre raser og ikke under norske forhold. Dette vil også påvirke unøyaktigheten. Dersom robotleverandørene tilpasser algoritmene sine under norske forhold og for vår melkeku vil fett- og protein prediksjonen bli mer nøyaktig.
Sammenheng mellom fett og protein målt i melkerobot og analysert på laboratoriet
En studie fra 2025 av Ponzo mfl., undersøkte de sammenhengen mellom fett- og proteinmålinger i melkerobot med laboratorieanalyser av månedlige rutinemessige melkeprøver (mid-infrarød spektroskopi). Målet var å vurdere nytte og pålitelighet av robotmålinger i avlsarbeidet. Studien omfattet over 2000 Holstein kyr, og viste at fettinnholdet ble overestimert i roboten og at sammenhengen med laboratorieresultater var moderat (0,47–0,54). Ettersom det var lavere nøyaktighet på fett- og protein innhold i melken fra roboten anbefalte forfatteren ikke å benytte dette i avlsarbeidet. Predikert fett- og protein i robot kan ikke erstatte dagens melkeprøver, men de kan kanskje benyttes som tilleggsinformasjon i avlsarbeidet i fremtiden. Fett- og protein predikert i robot kan ikke erstatte dagens «gullstandard» for kyrs individuelle variasjon for egenskapene i avlsarbeidet.
Ikke bare avlsarbeidet som drar nytte av melkeprøver
Når en melkeprøve sendes inn til analyse, enten til TINEs lab eller til Q-meierienes lab, benyttes teknologien mid-infrarød spektroskopi for å finne melkas næringsinnhold. Infrarødt lys sendes gjennom melka og mønsteret i absorpsjon av ulike bølgelengder gir informasjon om hvilke molekyler som finnes i melken. Spekterdata fra melk jobbes med av forskere verden over, og viktige egenskaper innen helse, fôrutnyttelse og metanutslipp blir predikert fra melkeanalysen. I et pågående norsk prosjekt ved Veterinær Instituttet, ledet av Olav Reksen, jobbes det med å utvikle modeller som kan oppdage sykdom før kua viser kliniske tegn til å være syk, og spekterdata og AI modeller benyttes. Når du tar ut og sender inn melkeprøver bidrar du derfor med data av stor praktisk nytteverdi.
Vil du lese mer om hva spekterdata fra melkeprøven kan benyttes til? Da anbefaler vi artikkelen om «Melkas ubrukte gullgruve» side 50-52 i Buskap 7, 2025.